H.M. Kongens nyttårstale, 2011

An archive of the King's speeches can be found here at NRK.

Mangt skal vi møte - og mangt skal vi mestre. Dagen i dag - den kan bli vår beste dag. Slik lyder en strofe i en av Erik Byes viser.

Vi mennesker har en fantastisk evne til å takle det vi møter.

Mange ganger har jeg tenkt: Så godt at vi ikke vet på forhånd hva som skal skje oss. Da spørs det om vi hadde greid å finne den kraften som plutselig er der når noe vondt rammer - og vi på et eller annet vis langsomt må forsøke å reise oss igjen. I høst har jeg tenkt denne tanken oftere enn tidligere.

Blir vi mennesker bedre, spør mange seg. Jeg velger å tro det. At krig og vold historisk sett er på retur. At vi sett gjennom århundrer oppfører oss bedre mot hverandre. At vi gjør fremgang når det gjelder menneskerettigheter, likestilling og beskyttelse av barn. Og at fremgangen har sammenheng med økt utdanning og større vilje til å sette oss inn i andres situasjon.

Historien gir utvilsomt rikt grunnlag både for framtidstro og pessimisme. Mye kan virke motstridende også i vår egen tid. Utvikling og vekst bringer millioner ut av fattigdom. På den andre siden tyder stadig mer på at vår jord ikke tåler en videre utvikling lik den som har skapt vår egen velstand. Perspektivet er uansett nyttig. Vi lever i dag så tett på begivenhetene, og så intenst i vår egen tid, at vi godt kan ta et skritt tilbake og forsøke å lese de lange linjene.

2011 har vært et dramatisk år. Tsunamien som rammet Japan tok tjue tusen liv og forårsaket omfattende kjernefysisk forurensning. På Afrikas Horn og andre steder har naturkatastrofer rammet de fattigste og mest sårbare hardest. I vårt eget velstående Europa truer gjeldskrise med å stenge ungdom ute fra arbeidslivet - i et omfang vi trodde hørte fortiden til. Men det har også skjedd mye positivt: Den såkalte arabiske våren. Fredspristildelingen til kvinnelige demokratiforkjempere i Afrika og Midtøsten. La oss håpe det er dette som blir stående som milepæler når historiens lange linjer skal trekkes.

Jeg håper vi vil la oss inspirere av fredsprisvinnerne og alle som arbeider for å skape en bedre verden. I kveld går tanken også til de mange nordmenn som gjør en innsats for fred og utvikling utenfor Norges grenser.

Her hjemme preger 22. juli oss fortsatt nå ved utgangen av året.

De direkte berørte må få bearbeide sterke følelser og tungt savn på sin egen måte og til sin egen tid. I denne langsomme bearbeidelsen må vi andre være medmennesker. «Når ikke lenger alle er med og bærer, blir det tyngre for oss», sa en av de overlevende fra Utøya til Dagsrevyen to måneder etter tragedien. Her ligger det en utfordring til hver og en av oss. En utfordring om å vise omsorg og gi trygghet i hverdagen. Vi må heller ikke glemme barna. De sitter kanskje igjen med flere og sterkere inntrykk enn vi er klar over.

Ellers er det nok det ubegripelige ved tragedien som gjør at den fortsatt river og sliter i oss alle. Vi må forsøke å forstå det som kan forstås og lære det som kan læres. Men ikke alt lar seg forstå. Det går en grense for hvilke lærdommer vi kan trekke. Kanskje bør vi vente litt med å skue de lange linjene. Jeg tror mye av veien videre ligger i den styrken som var der når vi trengte den.

Hold fast hva du har, synger vi i en kjent salme. Overlevende ungdommer fra Utøya viste oss vei videre ved sin umiddelbare bestemthet på å holde fast ved sitt engasjement og sine verdier.

Hold fast hva du har. Statsministeren og hele vårt politiske lederskap viste oss vei ved sin verdige og samlende opptreden - og ved sin sindige besluttsomhet om å holde enda sterkere fast ved vårt åpne samfunn og demokrati.

Hold fast hva du har. Redningsarbeidere og vanlige mennesker viste vei. Viste at når det virkelig gjelder, trår vi til for hverandre - også om eget liv står i fare.

Alle lyste vi opp veien videre ved samholdet vi skapte og varmen vi omsluttet hverandre med. Ved at vi søkte sammen i stedet for å vende oss mot hverandre. Ved at vi strakte ut en hånd i stedet for å trekke oss unna. Det er slike fakler vi fortsatt må tenne for å se veien videre. Det er fra slike kilder vi må øse for å reise oss.

Men hvordan tar vi så samholdet og varmen med oss videre? Lege og forfatter Audun Myskja sier i et intervju at han tror hverdagen lett skaper en trivialisering der vi ikke klarer å skjelne det vesentlige fra det uvesentlige. Vi hisser oss opp over småting. Når det står om liv og alt koker, kommer derimot noe av menneskets storhet frem, med handlekraft og evne til å sette livet inn for å hjelpe - både oss selv og andre. Han tror det grunnleggende er at vi klarer å skape et samfunn hvor ethvert menneske opplever at det har verdi, en plass, at det blir respektert. Da vil kjærligheten tre naturlig frem.

En småbarnsmor fra Tromsø skrev 29. juli et åpent brev som også nådde Slottet. Hun spør hvordan virkeligheten vår vil være når hverdagen kommer ruslende tilbake. Er vi sikre på at angsten for det ukjente ikke sniker seg inn i oss som før. Det har vært lett å gå sammen med tusenvis av andre i fakkeltog, og lett å gå hjem etterpå å fortelle om hvor fint det var, skriver hun. Men hun synes det er vanskelig å skulle ringe på hos en ukjent nabo, å invitere på en kopp kaffe - og utfordrer oss til å gjøre akkurat det. Gatene våre har vært fylt med roser og kjærlighet. Dette blir fortsettelsen, skriver hun.

La oss følge hennes varme og sterke oppfordring.

Jeg tror på samtalen mellom mennesker.

Jeg tror det å møtes i all enkelhet til samtale har stor iboende kraft. Det er nok derfor vi stadig kommer tilbake til samtalen. Anti-rasistisk senter lanserte i begynnelsen av året en kampanje for at norske muslimer skulle invitere norske naboer inn på en kopp te. Tanken var at ved å bli litt bedre kjent med hverandre forebygger vi frykt og fordommer. Kampanjen grep raskt om seg. Dronningen og Kronprinsessen hadde et nært og godt møte med en familie som opprinnelig kommer fra Iran. De fikk oppleve at likhetene var mange flere enn forskjellene. Slik tror jeg det ofte vil være enten naboen kommer fra Hønefoss eller Himalaya. Og det ulike behøver heller ikke skille. Samtalen med naboen over en kopp kaffe eller te vil også hjelpe oss til å forstå ulikhetene og verdsette ressursene som ligger i mangfoldet. Samtidig gir den oss anledning til å bryne oss på hverandre. Det må vi våge. Da blir samtalen en enda viktigere vei videre.

Jeg fikk nylig høre en løfterik fortelling om samtalens betydning i det forebyggende politiarbeidet. Ni tidligere nynazister har fortalt en forsker at en alvorsprat med politiet var viktig for at de trakk seg ut av et voldsorientert miljø. Manglerud politistasjon i Oslo har gjennom mange år utviklet en metode for å snakke med ungdom i faresonen. Såkalte bekymringssamtaler er blitt et viktig verktøy for politiet. Ingen må fortelle meg at samtaler er puslete greier.

I høst har det også vært stor oppmerksomhet om samtalen i det offentlige rom. Mange har oppfordret til større raushet og mot i debatter og dialoger. Vi trenger å utvikle vår evne til å lytte til våre meningsmotstandere, til å sette oss i deres sted. Hva er det som driver deres meninger frem? Hvor kan vi finne felles møtepunkter? Jeg tror dette er gode råd til oss alle og kanskje også til media som forvalter så mange viktige arenaer for det offentlige ordskiftet. Jeg mener vi undervurderer hverandre hvis vi tror at den offentlige samtalen alltid må være hardtslående, spissformulert og underholdende. La oss i hvert fall ta med oss videre noe av den ettertenksomheten og den åpenheten som preget debatten i kjølvannet av 22. juli.

Jeg har ofte snakket om frivillighetens betydning. Om ildsjelene, bærebjelkene i samfunnet vårt. I år ser vi at engasjementet har blitt forsterket.

Og det er ungdommen som fører an - både i tiden rett etter 22. juli, og nå når det har gått noen måneder. Ungdom, som selv sliter med å gjenerobre hverdagen etter det de opplevde, stiller samtidig opp for andre.

I samfunnsdebatten viser berørt ungdom et imponerende klarsyn i møte med forenklede teorier og unyanserte uttrykk. Det er en myte at ungdommen er selvopptatt og uengasjert. Vi kan være stolte av de unge som viser vei.

Mangt skal vi møte - og mangt skal vi mestre.

Hvert eneste menneske har en stor kraft i seg - som kan bære oss gjennom det vi møter i livet.

Men vi klarer det ikke alene.

Og alene skaI ingen måtte være om å mestre livets største utfordringer.

Med håp for det nye året tar vi også med den siste strofen i Erik Byes vakre vise:

Dagen i morgen - den skal bli vår beste dag.

Jeg ønsker dere alle et godt nytt år!

"Donald Duck og Vennene Hans" = "From All of Us to All of You"

The "Snøballkrigen" part -- "Det er jo kaldt ute!" -- of the 1958 Disney Christmas special "From All of Us to All of You", which is traditionally shown on Norwegian television on Christmas Eve afternoon, in its original English with Norwegian subtitles.

Å begynne = To begin, start (Uke 50)

Uff.

The Verb of the Week for week 50 is å begynne, "to begin, to start". As in English, it is often used with an infinitive -- "begin to dance", "beginning to rain", and so on.

Here are the conjugations of this verb:

jeg begynner = I begin (present tense)
jeg her begynt = I have begun (present perfect tense)
jeg begynte = I began (past tense)
jeg hadde begynt = I had begun (past perfect tense)
jeg vil begynne/byrje = I will begin (future)
jeg vil ha begynt = I will have begun (future perfect)
jeg ville begynne/byrje = I would begin (present conditional)
jeg ville ha begynt = I would have begun (present perfect)

and here are some sentences using it:

Jeg er endelig begynner å føle meg bedre etter influensa.
I am finally beginning to feel better after the flu.

Når vil du begynne din nye jobb?
When do you start your new job?

Skynd deg! Filmen begynte kl. 7:25!
Hurry! The film started at 7:25!

Word of the day = Pai (Dagens ord)

Eplepai. Kild: Martha Stewart.

The Word of the Day for today -- Thanksgiving Day in the US -- is pai, "pie": et matrett med fyll av bær, frukt, grønnsaker, kjøtt og andre, innbakt i butter- eller mørdeig, a dish with filling of berries, fruit, vegetables, or meat etc., baked in a pastry or crumble crust.

pai = pie (singular)
paien = the pie (definite singular)
paier = pies (indefinite plural)
paiene = the pies (definite plural)

Mormors eplepai er legendarisk.
Grandma's apple pie is legendary.

Å møte = To meet (Uke 45)

Kaffebrenneriet, in Karl Johans gate. Photo from Beanhunter.

The Verb of the Week for week 45 is å møte, "to meet". It is usually a transitive verb, one which takes a direct object -- that is, the person or thing that is met -- but it can also be intransitive, as when a group "meets".

du møter = you (sing.) meet (present tense)
du har møtt = you have met (present perfect tense)
du møtte = you met (past tense)
du hadde møtt = you had met (past perfect)
du skal møte = you shall meet (future)
du skal ha møtt = you shall have met (future perfect)
du skulle møte = you would meet (present conditional)
du skulle ha møtt = you would have met (perfect conditional)

Marit kan ikke komme -- hun må møte professoren sin om avhandlingen hennes.
Marit can't come -- she has to meet with her professor about her thesis.

Ønsker du å møtes på biblioteket eller i parken?
Do you want to meet at the library or at the park?

Jeg møtte ham på kaffe. Det var ikke en date eller noe.
I met him for coffee. It wasn't a date or anything.

Å håpe = To hope (Uke 43)

Marnardal folkebibliotek, Øyslebø, photo by Rolf Steinar Bergli.

The Verb of the Week for Week 43 is å håpe, "to hope". As in English, you can also hope for something, håpe på noe, or hope to do something, håpe å gjøre noe.

Here are the conjugations of this regular verb --

han håper = he hopes (present tense)
han har håpet = he has hoped (present perfect)
han håpet (occasionally han håpte) = he hoped (past)
han hadde håpet = he had hoped (past perfect)
han vil håpe = he will hope (future)
han vil ha håpet = he will have hoped (future perfect)
han ville håpe = he would hope (present conditional)
han ville ha håpet = he will have hoped (perfect conditional)

and here are some sentences using it --

Jeg håper at de har den nye boka til Karin Fossum. Jeg har ventet i flere uker.
I hope they have that new Karin Fossum book. I've been waiting for weeks.

Han fikk jobben med Husbanken, slik han håpet.
He got the job with the Norwegian State Housing Bank, as he hoped.

Kjell hadde håpet å låne litt penger, men jeg sa nei.
Kjell had hoped to borrow some money, but I told him no.

Å ønske = To wish, desire (Uke 37)

Kild: Lady Locksmith.

The Verb of the Week for Week 37 is å ønske, "to wish, desire". Å ønske seg/meg/deg is "to wish for, to wish to have".

du ønsker = you (sing.) wish (present tense)
du har ønsket = you have wished (present perfect tense)
du ønsket (or ønskte) = you wished (past tense)
du hadde ønsket = you had wished (past perfect)
du vil ønske = you will wish (future)
du vil ha ønsket = you will have wished (future perfect)
du ville ønske = you would wish (present conditional)
du ville ha ønsket = you would have wished (perfect conditional)

Here are some sentences using this verb:

Men du kan ikke ønske deg for tre ønsker til.
But you can't wish for three more wishes.

Jeg ønsker at jeg kunne huske hvor jeg lot nøklene.
I wish I could remember where I left my keys.

Det vil gjøre ikke noe godt å ønske, Trond. Du må fortsatt gjøre algebraen din.
Wishing won't help, Trond. You still have to do your algebra.

Å bruke = To use (Uke 36)

The Verb of the Week for Week 36 is å bruke, "to use"; it can also mean "to consume".

Here are the conjugations of this regular verb --

jeg bruker = I use (present tense)
jeg har brukt = I have used (present perfect tense)
jeg brukte = I used (past tense)
jeg hadde brukt = I had used (past perfect)
jeg vil bruke = I will use (future)
jeg vil ha brukt = I will have used (future perfect)
jeg ville bruke = I would use (present conditional)
jeg ville ha brukt = I would have used (perfect conditional)

And here are some sentences using it --

Takk for vottene, bestemor! Jeg kan bruke dem når jeg går på ski i fjellet.
Thanks for the mittens, grandma! I can use them when I go skiing in the mountains.

Denne eplekaken er veldig bra. Brukte du mammas oppskrift?
This apple cake is very good. Did you use mom's recipe?

Han har brukt opp alle blekket i blekkpatronen, da han skrev ut romanen sin.
He has used all the ink in the cartridge, printing out his novel.

Gudskjelov brukte jeg blyant! Jeg gjorde en stor feil her.
Thank goodness I was using pencil! I made a big mistake here.

Å la = To let, allow (Uke 33)

Å la, "to let, to allow", is the Verb of the Week for Week 33. As in English, it is usually used with another verb: "let it go", "let me pay", and so on. It can also mean "to leave" as in "leave one behind, alone, in peace".

"To let" as in to rent or take a lease on something is å leie.

Here are the conjugations of this irregular verb:

du lar = you (singular) let (present tense)
du har latt = you have let (present perfect tense)
du lot = you let (past tense)
du hadde latt = you had let (past perfect)
du vil la = you will let (future tense)
du vil ha latt = you will have let (future perfect)
du ville la = you would let (present conditional)
du ville ha latt = you would have let (future conditional)
la! = let! (imperative)

And here are some sentences using it:

La meg se, tre femmere er femten, én går i minnet ...
Let me see, three fives are fifteen, carry the one ...

Jeg håper mormor vil la meg bruke hennes perler for festen.
I hope Grandma will let me wear her pearls for the party.

Helmer insisterte på å spandere på middag, så selvfølgelig lot jeg ham.
Helmer insisted on paying for dinner, so of course I let him.

Og ikke glem å la hunden få slippe ut!
And don't forget to let the dog out!

Å bli = To be, to become (Uke 31)

Photo by foistclub on Flickr.

The Verb of the Week for Week 31 is å bli. It can have many meanings in Norwegian, including "to become, to stay, to be".

As an auxiliary verb, bli combined with the past particple of another verb forms the passive voice: Døra blei åpnet, "the door was opened".

Here are the conjugations of this irregular verb:

du blir = you (sing.) are (present tense)
du er/har blitt = you have been (present perfect tense)
du ble, blei = you were (past tense)
du var/har blitt = you had been (past perfect)
du vil bli, blive = you will be (future)
du vil være blitt = you will have been (future perfect)
du ville bli, blive = you would be (present conditional)
du ville være blitt = you would have been (perfect conditional)

And here are some sentences using it:

Torvald har blitt syk, så han blir ikke med oss.
Torvald got sick, so he couldn't come with us.

Hvor lenge vil du bli i Stavanger?
How long will you be in Stavanger?

Mads sier at han kan fikse sykkelen min, men om det blir i morgen eller torsdag vet han ikke.
Mads says he can fix my bike, but whether it will be tomorrow or Thursday he doesn't know.

Å gi = To give (Uke 28)

Å gi, "to give, to present", is the Verb of the Week for week 28. It can have either an indirect object (the recipient) or a direct object (that which is given). This verb also appears in many idioms.

Ga is the past tense of this verb found more often today, but the older form, gav, is still heard.

jeg gir = I give (present tense)
jeg har gitt = I have given (present perfect tense)
jeg ga/gav = I gave (past tense)
jeg hadde gitt = I had given (past perfect)
jeg vil gi = I shall give (future)
jeg vil ha gitt = I shall have given (future perfect)
jeg ville gi = I should give (present conditional)
jeg ville ha gitt = I should have given (perfect conditional)

Hva gir du meg! = How do you like that!
gi mening = make sense
gi fra seg = hand over, part with
gi opp = give up
gi seg god tid = take one's time
gi seg i vei = start off, set out

Here are some sentences using this common verb:

Men jeg ga deg to hundre kroner i går!
But I gave you two hundred kroner yesterday!

Gi det til meg! Du lager bare rot!
Give it to me! You’re just making a mess!

De vil gi alle pengene til veldedighet.
They will give all of the money to charity.

Det var over midnatt da Trond ga opp og gikk hjem.
It was past midnight when Trond gave up and went home.

Å selge = To sell (Uke 27)

The Verb of the Week for week 27 is å selge, "to sell." It usually has a direct object, that which is being sold.

Here are the conjugations of this irregular verb:

han selger = he sells (present tense)
han har solgt = he has sold (present perfect tense)
han solgte = he sold (past tense)
han vil selge = he will sell (future)
han vil ha solgt = he will have sold (future perfect)
han hadde solgt = he had sold (past perfect)
han ville selge = he would sell (present conditional)
han ville ha solgt = he would have sold (perfect conditional)

And here are some sentences using it:

Bjørn solgte tre biler på sin første dag på Volvo-bilforhandleren.
Bjørn sold three cars on his first day at the Volvo dealership.

Jeg tror jeg vil ha solgt all limonaden ved lunsjtider. Kan du be mamma om å lage litt mer.
I think I will have sold all of the lemonade by lunchtime. Go ask Mom to make some more.

På kysten selger hun sjøens skjell.
She sells sea shells by the sea shore.

På kysten selger hun sjøens skjell is "On the seashore/coast, she sells the sea's shells," which might sound to a Norwegian ear rather laboriously poetic. Hun selger skjell på stranden is more logical; skjell is usually understood as sea shells, so that sjøen-skjell is essentially redundant; havskjell might be preferable. Like English, too, there is a sometimes subtle but definite difference between "the beach/seaside", stranden, and "the coast", kysten. However, we are making a tongue-twister here -- en tungeknekker -- so we might be allowed some license.

Å kjøpe = To buy (Uke 26)

Edwardian pearl and diamond ring from Precious & Rare Pieces.

The Verb of the Week for week 26 is å kjøpe, used very like the same verb in English, "to buy". It usually takes a direct object, that which is being bought -- the camera, the car, and so on.

Here are the conjugations of å kjøpe --

vi kjøper = we buy/are buying (present tense)
vi har kjøpt = we have bought (present perfect tense)
vi kjøpte = we bought (past tense)
vi hadde kjøpt = we had bought (past perfect)
vi skal kjøpe = we shall buy (future)
vi skal ha kjøpt = we shall have bought (future perfect)
vi skulle kjøpe = we should buy (conditional present)
vi skulle ha kjøpt = we should have bought (conditional perfect)

And here are a few sentences using it:

Tre tenåringer i huset? Jeg er nødt til å kjøpe mer melk.
Three teenagers in the house? I will have to buy more milk.

Jeg visste at jeg skulle ha kjøpt den blå kjolen istedenfor den grønne!
I knew I should have bought the blue dress instead of the green one!

Her -- jeg kjøpte noe til deg.
Here -- I bought you something.

Utdrag fra "Til fyret" av Virginia Woolf

Et utdrag fra Til fyret av Virginia Woolf = An excerpt from To the Lighthouse by Virginia Woolf.

Virginia Woolf
Til fyret
Originaltittel: To the lighthouse
Oversetter: Merete Alfsen
Kild: Bokklubben

Men hva har jeg gjort ut av livet mitt? tenkte fru Ramsay idet hun inntok plassen sin øverst ved bordet og så på alle tallerkenene som dannet hvite sirkler på det. «William, sitt ved siden av meg,» sa hun. «Lily,» sa hun trett, «der». De hadde det -- Paul Rayley og Minta Doyle -- hun bare dette -- et uendelig langt bord og tallerkener og kniver. Nederst ved enden hadde hennes mann nettopp satt seg, sammensunket, med rynket panne. Hvorfor det? Hun visste ikke. Det kunne være det samme. Hun kunne ikke begripe at hun noen gang hadde følt noe som helst for ham. Hun hadde en følelse av å være ferdig med alt, gjennom alt, utenfor alt der hun satt og øste opp suppen, som om det var en virvelstrøm -- der -- og en kunne være i den eller utenfor den, og hun var utenfor. Alt er forbi, tenkte hun, mens de kom inn, den ene etter den andre, Charles Tansley -- «Sitt der, er De snill,» sa hun -- Augustus Carmichael -- og satte seg. Og imens satt hun og ventet på at noen skulle svare henne, at noe skulle skje. Men dette, tenkte hun og øste opp suppe, er ikke noe en kan si.

Hun hevet øyenbrynene over misforholdet mellom det hun tenkte og det hun gjorde -- øste opp suppe -- og følte, stadig sterkere, at hun var utenfor virvelstrømmen; eller at det liksom hadde falt en skygge over det hele og at hun nå, når fargene var borte, så alt slik det egentlig var. Rommet (hun så seg rundt) var svært nedslitt. Ingenting var vakkert. Hun unnlot å se på Tansley. Det var som om ingenting føyde seg sammen. De satt der hver for seg. Og alt strevet med å få det til å smelte og flyte og bli til noe, hvilte på henne.

But what have I done with my life? thought Mrs Ramsay, taking her place at the head of the table, and looking at all the plates making white circles on it. "William, sit by me," she said. "Lily," she said, wearily, "over there." They had that -- Paul Rayley and Minta Doyle -- she, only this -- an infinitely long table and plates and knives. At the far end was her husband, sitting down, all in a heap, frowning. What at? She did not know. She did not mind. She could not understand how she had ever felt any emotion or affection for him. She had a sense of being past everything, through everything, out of everything, as she helped the soup, as if there was an eddy -- there -- and one could be in it, or one could be out of it, and she was out of it. It's all come to an end, she thought, while they came in one after another, Charles Tansley -- "Sit there, please,"she said -- Augustus Carmichael -- and sat down. And meanwhile she waited, passively, for some one to answer her, for something to happen. But this is not a thing, she thought, ladling out soup, that one says.

Raising her eyebrows at the discrepancy -- that was what she was thinking, this was what she was doing -- ladling out soup -- she felt, more and more strongly, outside that eddy; or as if a shade had fallen, and, robbed of colour, she saw things truly. The room (she looked round it) was very shabby. There was no beauty anywhere. She forebore to look at Mr Tansley. Nothing seemed to have merged. They all sat separate. And the whole of the effort of merging and flowing and creating rested on her.

Å gå = To go, to walk (Uke 13)

'Red Cabin in a Black and White World', taken from a cruise ship near Bodø, Norway, by Peter Leyden. Source: Guardian.co.uk.

The Verb of the Week for week 13 is å gå, "to walk", "to go". It is a very common verb and has many idiomatic uses.

Let's conjugate this irregular verb:

hun går = she goes (present tense)
hun har gått = she has gone (present perfect tense)
hun gikk = she went (past tense)
hun hadde gått = she had gone (past perfect)
hun vil gå = she will go (future)
hun vil ha gått = she will have gone (future perfect)
hun ville gå = she would go (present conditional)
hun ville ha gått = she would have gone (perfect conditional)

and try a few sentences:

Uff! jeg tror at jeg har gått tretti kilometer i dag.
Oof! I must have walked twenty miles today.

Du kan kjøre til den siste snuplassen, men du må gå resten av veien til fots.
You can drive up to the last turning, but you must go the rest of the way on foot.

Jeg tror ikke at Magnus går i første klasse allerede!
I can hardly believe that Magnus is in the first grade already!