H.M. Kongens nyttårstale 2008

Harald V. Photo: Jarle Vines (Creative Commons Attribution Sharealike 3.0)

Watch a video of the King's 2008 New Year's speech here at NRK Nett-TV. Here is the text of the speech:

«Intet menneske er en øy – hel og ubeskåren i seg selv».

Dette skrev den engelske dikteren og presten John Donne på 1600-tallet.

Jeg vil bruke årets siste dag til å reflektere over hva som knytter oss mennesker sammen. Vi trenger å minne hverandre om dette – i møte med de globale utfordringene vi står overfor, men også i møte med vår egen hverdag.

I november markerte vi at det er 60 år siden menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av FN. Denne erklæringen er vi enige om på tvers av kulturer og landegrenser. Men ser vi nærmere på den, er den kanskje ikke så selvfølgelig – selv i vår demokratiske og trygge del av verden.

«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter», står det.

Hadde vi virkelig tatt dette innover oss, ville verden sett annerledes ut enn den gjør i dag.

Det bekymrer meg at mennesker i vårt eget land fremdeles blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge. Vi opplever det i arbeidslivet, på boligmarkedet og i møte med det offentlige.

Heldigvis ser vi samtidig at det over hele landet gjøres viktig arbeid for å bygge ned skillene og bruke den ressursen som vårt kulturelle mangfold er. I mange ungdomsmiljøer har det blitt helt vanlig å være del av en vennegjeng med ungdom fra mange forskjellige land. Vi som er eldre har mye å lære av de yngre og deres naturlige forhold til en multikulturell hverdag.

Vi må alle våge å diskutere dette temaet uten å plassere hverandre i ytterkantene. Vi må ta bryet med å nyansere debatten for å komme videre.

Hadde vi erkjent at alle mennesker er like mye verdt, ville vi heller ikke tålt at noen møtes med nedlatende holdninger på grunn av at de sliter med et rusproblem. En kvinne jeg møtte, sa til meg: «Ingen aner hvor mye det koster å gå oppreist når jeg blir avvist gang på gang. Jeg må minne meg selv om hvem jeg egentlig er – ikke hva de andre ser meg som.»

Det krever sterk rygg å gå med verdighet gjennom krenkelser. Jeg skulle ønske vi sluttet å bruke betegnelsen «samfunnets svakeste». I realiteten er noen av dem de sterkeste blant oss.

Vi er alle ansvarlige for at vi selv og våre medmennesker kan leve verdige liv. Dette ansvaret er ikke noe vi får – det er noe vi tar.

Går vi tilbake til menneskerettighetserklæringen, står det videre: «Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion.»

Mange av oss har fått oppleve det privilegium det er å få gifte seg av kjærlighet. Det er en stor gave – samtidig er det en menneskerett å få ta et av livets viktigste valg på egne vegne. Dessverre er det, på dette området, store forskjeller i verden. Det er viktig å lære om – og forsøke å forstå – hverandres kulturer. Men vi må passe oss for taust å akseptere skadelige tradisjoner som bryter med menneskerettighetene vi har forpliktet oss på.

Enhver har også rett til menings- og ytringsfrihet.

Denne rettigheten er det ikke alltid like lett å unne hverandre. Det enkleste er å forby det vi ikke liker. Men vårt demokrati er nettopp bygget på frihet til å være uenige og mot til å uttrykke det.

Forbud er fryktens våpen. Toleranse er trygghetens.

Vi ser allikevel stadig eksempler på hvor utfordrende ytringsfriheten er. Internett har blitt en arena for åpne debatter og frie uttrykk. Det er en styrke for demokratiet at flere kan, og ønsker, å delta aktivt på denne måten. Men av og til bør vi reflektere over hvordan vi bruker ytringsfriheten. Enkelte opplever å bli uthengt offentlig. Da er det ikke lett å gå ut og møte sine kolleger eller medelever igjen. Heldigvis arbeides det aktivt med å verne enkeltpersoner mot respektløse angrep – og uansvarlige avsendere mot seg selv.

Et samfunn skapes i spennet mellom plikter og rettigheter, mellom ansvar og muligheter.

Ingen av oss kan forvente at andre skal gjøre oss lykkelige uten at vi selv yter noe. De som tror det, vil fort bli skuffet. Det gjelder både i parforhold, mellom venner, i arbeidslivet og i samfunnet. Noen føler de blir hindret fra å ta fullt del i fellesskapet. Å få bidra og ta ansvar gir en livsviktig følelse av verdighet og selvrespekt. Andre misbruker ordninger som er tilrettelagt for dem som trenger det.
Som samfunn må vi gi mulighet til dem som vil – og omsorg og trygghet til dem som ikke kan.

Mange går inn i det nye året med usikkerhet og bekymring. Finanskrisen rammer oss alle. Vi har ennå ikke oversikt over konsekvensene den vil få. Men vi vet allerede at hverdagen – både for privatpersoner og bedrifter – oppleves dramatisk. Tusener av arbeidsplasser går tapt. Hele verdikjeder blir oppløst fordi enkeltleddene svikter. For noen har det gått hardt utover privatøkonomien. Enkelte står i fare for å miste hjemmet sitt – og dermed den trygge rammen som får hverdagen til å henge sammen. Situasjonen vi står oppe i er mer alvorlig enn vi er vant til i dagens Norge. Den vil kreve mye av oss alle i tiden som kommer – både for å holde motet oppe og for å takle omstillinger på mange plan.

I noen deler av verden bidrar den usikre verdensøkonomien til å forverre humanitære kriser. Det er nettopp i en tid hvor vi selv er rammet at vi må prøve å ikke bli oss selv nok. Dessuten er det andre store oppgaver som trenger vår oppmerksomhet og handlekraft samtidig.

Klimaendringene får stadig større betydning. Vi har sett hvordan de påvirker utviklingsarbeidet og kampen mot fattigdom. Ofte snakker vi om at ettertiden vil bedømme vår generasjon ut fra hvordan vi i dag håndterer klimakrisen. Men det er også et annet aspekt: Vi har et ansvar for å ta vare på naturen for dens egen del. Alt av natur- og dyreliv har sin egenverdi i en helhet. Denne helheten kan vi velge om vi vil bryte ned eller verne om.

Både finans- og klimakrisen minner oss om hvor nært vi mennesker er knyttet til hverandre. Det som skjer her hos oss, påvirker dem som lever på andre siden av jorda. Og det som skjer langt borte, angår oss her hjemme.

Som John Donne sier videre i sitt dikt: «Hvert menneskes død forminsker meg, for jeg er innesluttet i menneskeheten».

Også i år har konflikter i ulike deler av verden kommet oss brutalt nær. Tragedien i Kongo kan vi knapt fatte. Titusener av uskyldige blir drept. Mennesker utsettes for, eller tvinges til, handlinger som vil skade dem for livet. Noe som samtidig har gjort dypt inntrykk på meg, er hvordan mennesker som nesten ikke har noen ting hjelper dem som har enda mindre. Jeg leste om en kongolesisk mor på flukt som allerede hadde ni barn hun ikke klarte å mette. Hun så det likevel som sin plikt å ta til seg og beskytte tre fremmede små som hadde mistet foreldrene sine.
Jeg vil i kveld spesielt hilse norske kvinner og menn som driver humanitært arbeid i konfliktområder – og alle som bidrar i arbeidet for fred og stabilitet i Forsvaret og utenrikstjenesten.

Tidligere i år mistet journalist Carsten Thomassen livet i Afghanistan. I sin minnetale sa samboeren hans noe som kan være en påminnelse til oss alle:
«Hold høyden!»

Hun siterte sin avdøde mann som mente dette var første bud for ikke å gå seg vill på fjellturer. De som er vant til å gå i fjellet, vet at dette er en god regel. Men det er også en ledestjerne for å makte å se utover vår egen situasjon i tunge tider.
Dikteren Gabriel Scott har skrevet en bok om fiskeren Markus og hans forhold til alt omkring seg. Der står det blant annet: «Markus bor ikke rart, der er dem som har det langt bedre utvortes.(¿) Men Markus har sitt innvortes, der har han mer enn folk flest. (¿) Der har han gleden, tilliten og håpet, der har han styrke og kraft og lys. Han tar det av fjellet han går på, trekker det til seg fra marken og jorden, kryster det ut av naturen selv».

Jeg tror det er en fare i dag at vi bygger opp altfor stor del av vår identitet rundt prestasjon og synlighet – og at vi bedømmer både oss selv og hverandre ut ifra dette.

Mange opplever at det stilles usunne krav i arbeidslivet. For enkelte fører det til sykdom. Ungdom forteller om forventningspress både fra skolen, hjemmet, fra venner og gjennom forbildene som skapes i media. Vi voksne har et ansvar for å støtte de unge til å bli hele mennesker som tar bevisste valg; som ikke tror verdien ligger i å være flinkest, penest eller mest populær.

I det nye året kan vi rett og slett oppmuntre hverandre til å slappe litt av i forhold til ytre krav.

I 2008 har vi markert at det er 100 år siden Olav H. Hauge ble født. Han sier: «Mang ein manns ulykka kjem av at han vil vera det han ikkje er.»

Hver enkelt av oss er nok som den vi er.

Gjennom årets TV-aksjon, som gikk til Blåkors, møtte jeg mange modige barn som ikke hadde fått være det de var – nemlig barn. Vi ble minnet om dem som tar et så altfor stort og for tidlig ansvar – ved å være omsorgspersoner for sine foreldre. Det er mitt håp at vi må klare å se unge mennesker som har det vondt, og hjelpe dem. På årets siste dag vil jeg si spesielt til de av dere som har det slik: Det er ikke deres skyld at foreldrene deres sliter.

Nyttårsaften er en tid for å minne hverandre om hva vi bygger på og hvor vi vil hen.
Kong Haakons taler til sitt folk under krigen hadde ett klart budskap: Stå samlet som nasjon og arbeid utrettelig for landets frihet og selvstendighet.

I dag består det norske samfunn av mennesker fra mange land og kulturer.
Sammen bygger vi Norge.

Sammen skal vi være et folk som har trygghet til å se det beste i hverandre.
Sammen skal vi kunne leve som hele, feilbarlige mennesker i et raust Norge.

Godt nytt år.

«Glade jul»

«Glade jul»

Here is a Norwegian version, written by Bernhard Severin Ingemann in 1850, of the famous Austrian Christmas carol "Stille Nacht". (Source: Wikipedia.no)

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradis grønt,
Hvor de ser hva for Gud er skjønt.
Lønnlig i blant oss de går.
Lønnlig i blant oss de går.

Julefryd, evig fryd,
Hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så,
Dengang Herren i krybben lå.
Evig er englenes sang.
Evig er englenes sang.

Fred på jord, fryd på jord,
Jesusbarnet i blant oss bor.
Engler synger om barnet så smukt,
Han har himmeriks dør opplukt.
Salig er englenes sang.
Salig er englenes sang.

Salig fred, himmelsk fred,
Toner julenatt herned.
Engler bringer til store og små
Bud om ham som i krybben lå.
Fryd deg hver sjel han har frelst!
Fryd deg hver sjel han har frelst!

Å hate = To hate (Uke 52)

Mye snø: I løpet av natten har det kommet mellom 10 og 15 centimeter snø i Oslo- og Østlandsområdet. Foto: Geir Terje Ruud (VG.nett 16.02.2006)

The Verb of the Week is "å hate", which means "to hate". Here are some conjugations of this regular verb:

Jeg hater = I hate
Du har hatet = you (sing.) have hated
Han hatet = he hated
Vi hadde hatet = we had hated
Dere vil hate = they will hate
De vil ha hatet = they will have hated

And here are some sentences using "å hate" --

Lars sier han hater snø, men jeg tror ikke noe på det.
Lars says he hates snow, but I don't believe it.

Han vil hate min ny kjole. Nei! jeg tok feil!
He will hate my new dress. No! I was wrong!

Mor hatet den forrige kjæresten min, men hun liker Mads.
Mother hated my last boyfriend, but she likes Mads.

Å føle = To feel (Uke 44)

The Verb of the Week for week 44 is å føle, "to feel".

du føler = you (sing.) feel (present tense)
du har følet = you have felt (present perfect tense)
du følet = you felt (past tense)
du hadde følet = you have felt (past perfect)
du skal føle = you shall feel (future)
du skal ha følet = you shall have felt (future perfect)
du skulle føle = you should feel (present conditional)
du skulle ha føle = you should have felt (perfect conditional)

Jeg føler meg hjemme i Norge.
I feel at home in Norway.

Atsjooo! Unnskyld. Jeg skal føle meg bedre imorgen.
Achoo! Excuse me. I will feel better tomorrow.

Han føltet seg kaldt, så jeg skyndte meg å strikke et skjerf til ham.
He felt cold, so I hurried to knit him a scarf.

Å håpe = To hope (Uke 43)

The Verb of the Week is å håpe, "to hope".

jeg håper = I hope (present tense)
jeg har håpet = I have hoped (present perfect)
jeg håpet (occasionally jeg håpte) = I hoped (past)
jeg hadde håpet = I had hoped (past perfect)
jeg vil håpe = I will hope (future)
jeg vil ha håpet = I will have hoped (future perfect)
jeg ville håpe = I would hope (present conditional)
jeg ville ha håpet = I will have hoped (perfect conditional)

Here are some sentences using å håpe:

Kåre håper at Marit ikke vil være på festen i kveld. Det ville være vanskelig.
Kåre is hoping that Marit will not be at the party tonight. That would be awkward.

Jeg hadde håpet å ha disse vottene ferdig før den første snøen. Tja.
I had hoped to get these mittens finished before the first snow. Oh, well.

Er det en edderkopp? Jeg håper ikke det.
Is that a spider? I hope not.

Kjersti! Jeg håpet at jeg ville finne du her!
Kjersti! I hoped I would find you here!

Å skje = To happen (Uke 41)

Roald Amundsen and his crew aboard the Gjøa, upon arrival at Nome in 1906. Back, from left, Godfred Hansen, Anton Lund, ?, ?; front, Amundsen, Peder Ristvedt, Adolf Henrik Lindstrøm, Helmer Hansen.

The week's verb is "å skje", to happen. This intransitive verb is almost always accompanied by a pronoun subject such as "det", "noe", or "hva".

å skje = to happen (infinitive form)
det skjer = it happens (present tense)
det skjedde = it happened (past tense)
det har skjedd = it has happened (past participle)

Du blandet bleikemiddel med ammoniakk! Hva trodde du ville skje?
You mixed bleach with ammonia! What did you think would happen?

Amundsens sjøreise gjennom Nordvestpassasjen skjedde i 1906.
Amundsen’s voyage through the Northwest Passage occurred in 1906.

Jeg så Terje gå hjem fra skole idag. Hva har skjedd med sykkelen hans?
I saw Terje walking home from school today. What has happened to his bicycle?

Å trenge = To need (Uke 40)

The Verb of the Week is å trenge, "to need" or "to require". It can also mean "to push" or "to force", especially when used with an accompanying preposition such as "inn", "ut", "opp", or "ned".

jeg trenger (present tense)
jeg har trengt (present perfect)
jeg trengte (past)
jeg hadde trengt (past perfect)
jeg vil trenge (future)
jeg vil ha trengt (future perfect)

jeg ville trenge (present conditional)

den trenger = it needs (present)
den trengte = it needed (past)
den har trengt = it has needed (past participle)

Mormor trenger smør, egg, hvetemel, og hakkede mandler for toscakaken hennes. Skynd deg!
Grandma needs butter, eggs, flour, and chopped almonds for her Tosca cake. Hurry!

Lars, jeg trenger et frimerke.... Hva mener du, "hva er et frimerke"?
Lars, I need a postage stamp. What do you mean, what is a postage stamp?

Det var en stor folkemengde i teatret, men han trengte seg fram.
There was a great crowd in the theatre, but he pushed forward.

Hvor var du da jeg trengte deg?
Where were you when I needed you?

Å løpe = To run (Uke 22)

This week's verb is å løpe, meaning "to run".

Let's conjugate this verb, with its irregular past tense:

jeg løper = I run
du løp = you (sing.) ran
han hadde løpt/løpet= he had run
vi vil løpe = we will run
dere vil ha løpt/løpet = they will have run
de ville løpe = you (pl.) will run
Løp! = Run!

Some idioms using å løpe:

å løpe fra = to run away from
å løpe sin vei = to run away
å la løpe = to let go, to not pursue

And here are some sentences using å løpe --

Han løper hver morgen.
He runs every morning.

Jeg løp byen rundt og lette etter svart ull. Uten hell!
I ran all over town, looking for black wool. No luck!

Jeg hadde håpet å skrive mer, men tiden løp fra meg.
I had hoped to write more, but I ran out of time.

"Flesknes: Beklager, teknisk feil!"

Fleksnes' television set breaks down, with disastrous results, in this 1974 episode from the long-running comedy series.

Olsenbanden: Operasjon Egon

Here is a classic Norwegian comedy from 1969 about a band of inept crooks, the first in a long-running series about the Olsen gang.

(Unfortunately this isn't the entire movie, missing the last twenty minutes or so, if the running time in the entry at IMDB is correct. But it isn't terribly difficult to guess what happens in the end.)

Å sitte = To sit (18)

"Å sitte", the Verb of the Week for week 18, means to sit.

Here are some conjugations of this regular verb:

jeg sitter = I sit
du satt = you (sing.) sat
hun hadde sittet = she has sat
vi vil sitte = we will sit
de ville sitte = they would like to sit
set deg! = sit (yourself)!

And a few sentences using it:

Kjell er ikke ferdig med avisen, og sitter på den mens vi snakker sammen.
Kjell is not finished with the newspaper, and sits on it while we talk.

Nei, vi kommer vel til å sitte her til biblioteket åpner, ser det ut for.
Well, we shall sit here until the library opens, I suppose.

Jeg satt sammen med Pål på benken i parken i timevis, og alt som vi snakket om var været. Været! kan du tenke deg.
I sat with Pål on the park bench for hours, and all we talked about was the weather. The weather! I ask you.

Å komme = To come (Uke 12)

Ukens verb er å komme -- the week's verb is "to come".

jeg kommer = I come
jeg har kommet = I have come
jeg kom = I came
jeg hadde kommet = I had come
jeg skall komme = I will come
jeg skal ha kommet = I will have come

Han kom til Oslo en gang, men det var for to år siden.
He came to Oslo once, but that was two years ago.

Kommer du? La oss gå, da.
Are you coming? Let’s go, then.

Sang: “Du skal ha din finnan haddie, når båten kommer inn.”
Song: “You shall have your finnan haddie, when the boat comes in.”

Å høre = To hear (Uke 11)

En foss i Tromsø.

Å høre means to hear, to listen.

Here are some conjugations of this regular verb:

jeg hører = I hear/listen

jeg har hørt = I have heard/listened

jeg hørte = I heard/listened

jeg hadde hørt = I had heard/listened

jeg vil høre = I will hear heard/listened

jeg vil ha hørt = I will have heard/listened

La oss skrive noe om "å høre". Let's write something using høre:

Kan du høre meg nå?
Can you hear me now?

Tromsø? Jeg hører det er meget kaldt der oppe.
Tromsø? I hear it’s very cold up there.

Unnskyld, jeg hørte ikke etter.
Sorry, I wasn’t listening.

Hør her, Øyvind, jeg har ikke tid nå.
Listen, Øyvind, I haven’t got time now.

Å gå = To go (Uke 13)

Et postkontor i Bergen. Foto: Wikipedia.no

The Verb of the Week is å gå, meaning "to go", "to walk". Let's conjugate this irregular verb, before we try out a few sentences --

jeg går = I go
du har gått = you (sing.) have gone
han gikk = he went
hun hadde gått = she had gone
vi vil gå = we will go
dere vil ha gått = they will have gone
de ville gå = you (pl.) would go

Jeg skrivet et langt brev, og nå gå jeg til posthuset for noen frimerker.
I wrote a long letter, and now I’m going to the post office for some stamps.

Vi går ikke på kino i kveld; det er ingenting som vi vil se.
We are not going to the movies tonight; there is nothing we want to see.

Jeg skal gå til Frognerparken, men jeg trenger ti kroner til.
I want to go to Frognerparken, but I need another ten kroner.

Some movie vocabulary

Sverre Anker Ousdal, Helge Jordal, and Hans Ola Sørlie in "Orions belte" (1985)

Read more about "Orions belte" (på norsk, with spoilers) at Dagbladet.no here.

Some movie vocabulary per the credits:

regissør = director
produsent = producer
manus = script
medvirkende = performers, cast (lit., "contributory")
musikk = music
sjeffotograf = head photographer
klipp = editor

Å se = To see (Uke 10)

Ukens verb er å se; the week's verb is "to look" or "to see".

Here are a few conjugations of this verb:

jeg ser = I see, look
du så = you saw, looked
han vil se = he will see, look
vi har sett = we have seen, looked
dere hadde sett = you (pl.) had seen, looked
de vil ha sett = they will have seen, looked

Here are some sentences using se:

Jeg ser at hun har en ny kjole for festen.
I see that she has a new dress for the party.

Vi vil se det nye skuespillet i morgen på Nationaltheatret.
We will see the new play tomorrow at the Nationaltheatre.

Ser den hammeren? gi det til meg, takk.
See that hammer? give it to me, please.

Se her –
See here –

Skuddårsdag

Skuddår is Norwegian for leap year, thus skuddårsdag, leap [year] day.

Months of the year:
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Idag er 29. febr. 2008.

Å lese = To read (Uke 9)

Å lese, to read, is this week's verb. Here are some conjugations --

jeg lese = I read (present tense)
du lese = you read
han leser = he reads
hun leser = she reads
de leser = they read

jeg leste = I read (past tense)
du leste = you read
han leste = he read
hun leste = she read
de leste = they read

jeg har lest = I have read
du har lest = you have read
han har lest = he has read
hun har lest = she has read
de har lest = they have read

Here are some sentences using lese:

Du store min! Jeg kan ikke lese min egen håndskrift.
Oh, dear! I can't read my own handwriting.

Jeg vil gjerne lese romaner på norsk, men bør jeg begynne med Kristin Lavransdatter eller noe kortere?
I would like to read novels in Norwegian, but should I start with Kristin Lavransdatter or something shorter?

Anders, les dette for meg. Jeg har glemt brillene mine.
Anders, read this to me. I have forgotten my glasses.

Middle Ages Help Desk

Written by Knut Nærum, from the show "Øystein og jeg" on Norwegian Broadcasting (NRK) in 2001. With Øystein Backe (tech support) and Rune Gokstad (Brother Ansgar).

Amusingly, "helpdesk" in Norwegian is, well, helpdesk.

Word of the Day = Hus (Dagens ord)

Hus = house

huset, et hus, husene, noen hus = the house, a house, houses, some houses

The house in the photo is Uranienborg, the home of Polar explorer Roald Amundsen, at Roald Amundsensvei 192, 1420 Svartskog, Norge/Norway.

Brand: en monolog

BRAND:
(kommer oppe på stien, går nedover, standser midtvejs på en frem springende knart og ser ned i dybet)
Ja, jeg kender mig igen!
Hvert et bådnøst, hver en grænd,
Jordfaldsbakken, osets birke,
og den gamle brune kirke,
elvekantens olderbuske,
alting kan fra barn jeg huske.
Men jeg tror, at mere gråt
er det nu, og mere småt;
og på berget skavlen hænger
mere yderligt end da,
har af dalens snevre himmel
skåret bort endnu en strimmel
luder, truer, skygger, stænger, --
stjæler mere sol ifra.
(sætter sig og ser langt udover.)
Fjorden. Var den og den gang
lige styg og lige trang?
Det er bygevejr. Der står
ind en råsejlsjagt for børen.
Sør, indunder hamrens skygge,
øjner jeg en bod, en brygge,
og der bag en rødmalt gård! --
Det er enkens gård på øren!
Enkens gård. Min barndoms hjem.
Minders minder myldrer frem.
Der, imellem strandens stene,
blev min barnesjæl alene. --
Over mig er klemslens vægt,
tyngslen af at stå i slægt
med en ånd, som altid peged
jordvendt, udenfor mit eget.
Alt, hvad stort jeg vilde før,
vimrer nu som bag et slør.
Modet, magten har mig sveget,
hug og sjæl blir slap og sprød;
her, ved nærmeisen af hjemmet,
ser jeg på mig selv som fremmed,
vågner bunden, klippet, tæmmet,
Samson lig i skøgens skød.
(ser atter ned i dybet.)
Hvad er der for færd og virke?
Ud fra hver en plads og grænd
stævner kvinder, børn og mænd.
Snart i urd og snart i brækker
taber sig de lange rækker,
dukker atter op igen --
fremme ved den gamle kirke.
(rejser sig.)
O, jeg kan jer ud og ind,
slappe sjæle, sløve sind!
Hele eders Fadervor
har ej såpas viljevinge,
ikke såpas angstens drøn,
at deraf tilhimmels når, --
klangfuldt, som en røst skal klinge, --
andet end den fjerde bøn!
Den er landets løsen jo,
den er folkets feltråb blevet.
Ud af sammenhængen revet,
ind i alle hjerter skrevet,
ligger den som stormfordrevet
vrag af eders hele tro! --
Væk fra dette klumre slug!
Der er grubeluft herinde; --
her kan ingen fanes dug
flagre frit for friske vinde?

"Brand", første akt, av Henrik Ibsen (København: Gyldendalske boghandels forlag, 1903), Project Runeberg. Foto: Sverre Anker Ousdal som Brand (Nationaltheatret, 1998).

BRAND:

Yes, I know myself once more!
Every boat-house by the shore,
Every home; the landslip-fall,
And the ancient moulder'd church,
And the river alders, all
From my boyhood I recall.
But methinks it all has grown
Grayer, smaller than I knew;
Yon snow-cornice hangs more prone
Than of old it used to do,
From that scanty heaven encloses
Yet another strip of blue,
Beetles, looms, immures, imposes--
Steals of light a larger due.
[Sits down and gazes into the distance.]
And the fjord too. Crouch'd it then
In so drear and deep a den?
'Tis a squall. A square-rigg'd skiff
Scuds before it to the land.
Southward, shadow'd by the cliff,
I descry a wharf, a shed,
Then, a farm house, painted red.--
'Tis the farm beside the strand!
'Tis the widow's farm. The home
Of my childhood. Thronging come
Memories born of memories dead.
I, where yonder breakers roll,
Grew, a lonely infant-soul.
Like a nightmare on my heart
Weighs the burden of my birth,
Knit to one, who walks apart
With her spirit set to earth.
All the high emprise that stirr'd
In me, now is veil'd and blurr'd.
Force and valour from me fail,
Heart and soul grow faint and frail
As I near my home, I change,
To my very self grow strange--
Wake, as baffled Samson woke,
Shorn and fetter'd, tamed and broke.
[Looks again down into the valley.]
What is stirring down below?
Out of every garth they flow,
Troops of children, wives and men,
And in long lines meet and mingle,
Now among the rocks and shingle
Vanish, now emerge again;--
To the ancient Church they go.
[Rises.]
Oh, I know you, through and through!
Sluggard spirits, souls of lead!
All the Lord's Prayer, said by you,
Is not with such anguish sped,
By such passion borne on high,
That one tittle thrills the sky
As a ringing human cry,
Save the prayer for daily bread!
That's this people's battle-call,
That's the blazon of them all!
From its context pluck'd apart,
Branded deep in every heart--
There it lies, the tempest-tost
Wreckage of the Faith you've lost.
Forth! out of this stifling pit!
Vault-like is the air of it!
Not a Flag may float unfurl'd
In this dead and windless world!

English version translated by C.H. Herford, published in The Collected Works of Henrik Ibsen, vol. iii: "Brand" (New York: Charles Scribner's Sons, 1911).

"Postmann Pat"

"Postmann Pat, Postmann Pat,
Med sin svarte og hvite katt.
Alltid tidlig ute
På sin postmanns rute,
Har han all posten med seg i sin bil.

Postmann Pat, Postmann Pat,
Med sin svarte og hvite katt.
Pat skal kjøre bil, han,
Og det er med et smil han,
Drar avsted i sin bil med dagens post.

Alle mennsker kjenner bilen hans,
Små og store smiler når han vinker til dem,
Noen lyder kjenner de godt
Så som bank, ring da har han brev til deg.

Postmann Pat, Postmann Pat,
Med sin svarte og hvite katt.
Alltid tidlig ute
På sin postmanns rute,
Har han all posten med seg i sin bil."

The opening credits (åpningsvignett) for the Norwegian version of the classic British television show of the early 1980s. The Norwegian version was narrated by actor Sverre Anker Ousdal, no stranger to children's television himself.

Alfabetet / The Alphabet

Here is the alphabet in Norwegian, with the approximate phonetic pronunciations in English following. The Norwegian alphabet has 29 letters -- æ, ø, and å follow z.

"Å" is pronounced as in the British "law" or "awful", "æ" as in the "ai" in "air", and "ø" as in the "ir" combination in British "first".

a = ah
b = beh
c = seh
d = deh
e = eh
f = eff
g = geh
h = hå ("haw")
i = ee
j = jodd or jeh
k = kå ("kaw")
l = ell
m = em
n = enn
o = oh
p = peh
q = koo
r = ærr ("air")
s = ess
t = teh
u = ooh
v = veh
w = dobbelt-veh
x = eks
y = ee
z = sett
æ = a
ø = ir
å = aw

You can listen to a recording of the Norwegian alphabet online here at Omniglot.

Å snakker = To speak (Uke 7)

Å snakker means to talk, to speak. Here are some conjugations of this verb:

Jeg snakker = I talk/speak
Du snakker = you talk/speak
Han snakker = he talks
Hun snakker = she talks
De snakker = they talk

Jeg snakket = I talked
Du snakket = you talked
Han snakket = he talked
Hun snakket = she talked
De snakket = they talked

Jeg har snakket = I have talked
Du har snakket = you have talked
Han har snakket = he has talked
Hun har snakket = she has talked
De har snakket = they have talked

Jeg snakker masse språker. Nei, jeg løgner. Jeg kan snakker bare engelsk.
I speak a lot of languages. No, I am lying. I can speak only English.

Vi hadde mye å snakke om.
We had a lot to talk about.

Du snakker!
Well, I never!

Til å begynne med

Til å begynne med = to begin with ...